Helsefagarbeider fagbrev slik lykkes du med utdanningen

En helsefagarbeider med fagbrev har en trygg og etterspurt kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Mange voksne vurderer utdanningen, men er usikre på krav, løp og muligheter. Hvordan fungerer ordningen for praksiskandidater? Hvilken rolle spiller teori, og hvor mye erfaring må en ha før fagprøven?

Denne artikkelen forklarer hva fagbrevet som helsefagarbeider innebærer, hvilke veier som finnes frem til målet, og hvordan strukturert teoriopplæring kan gjøre veien både kortere og tryggere.

Kort forklart: Et helsefagarbeider fagbrev dokumenterer at en person har både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter til å gi grunnleggende helsehjelp, pleie og omsorg i tråd med nasjonale krav. Fagbrevet kan tas både som voksen, praksiskandidat og via lærlingordningen.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider jobber nært mennesker som trenger hjelp i hverdagen. Det kan være eldre, personer med funksjonsnedsettelser, kronisk syke eller mennesker i rehabilitering. Arbeidet handler om mer enn praktisk stell. Helsefagarbeideren skal også ivareta verdighet, kommunikasjon og trygghet.

Fagbrevet er et formelt bevis på at helsefagarbeideren mestrer sentrale områder innen helse- og omsorgsarbeid. Utdanningen dekker blant annet:

– Helsefremmende arbeid forebygging, kosthold, aktivitet, mestring og livskvalitet
– Grunnleggende pleie og omsorg personlig hygiene, ernæring, mobilisering og observasjon
– Kommunikasjon og samhandling samspill med pasienter, pårørende og kolleger
– Yrkesliv og etikk taushetsplikt, dokumentasjon, samarbeid med andre faggrupper

Fagbrevet består av to hoveddeler:

1. En teoretisk del, som vanligvis tas som privatisteksamen i programfagene på Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag
2. En praktisk fagprøve, der kandidaten vurderes i gjennomføring av arbeid i en reell virksomhet

Den teoretiske delen må være bestått før kandidaten kan gå opp til den praktiske fagprøven. Fylkeskommunen vurderer praksis og gjennomfører fagprøven.

Mange som tar fagbrevet som voksne, jobber allerede innen helse og omsorg. De har ofte god praktisk erfaring, men mangler dokumentasjonen som fagbrevet gir. For dem blir teorien nøkkelen til å få formalisert kompetansen de bruker hver dag på jobb.

Veier til fagbrev: praksiskandidat eller lærling

Det finnes i hovedsak to veier frem til fagbrev som helsefagarbeider: praksiskandidatordningen for voksne og den mer tradisjonelle skole- og lærlingmodellen.

Praksiskandidatordningen er laget for voksne med lang erfaring:

– Minst fem års relevant praksis i helse- og omsorgstjenester kreves for å gå opp til praktisk fagprøve
– Kandidaten kan ta den teoretiske prøven uten dokumentert praksis
– Fylkeskommunen vurderer om praksisen er relevant og tilstrekkelig

For mange voksne er dette en svært fleksibel vei. De kan fortsette i jobb, samle praksis over tid og jobbe med teorien ved siden av. Når teorien og praksiskravet er på plass, melder de seg opp til fagprøven.

Lærlingmodellen er vanlig for yngre som følger løpet via videregående skole:

– Først Vg1 helse- og oppvekstfag
– Deretter Vg2 helsearbeiderfag
– Så en periode som lærling, vanligvis to år, før fagprøve

For voksne som allerede har fullført allmennfag/fellesfag tidligere, kan det være aktuelt å:

– Ta privatisteksamen i alle programfag for Vg1 og Vg2
– Søke lærlingplass i to år
– Avslutte med teoretisk og praktisk fagprøve

Uansett vei frem til fagprøven, står de samme kompetansemålene i sentrum. Kandidaten skal kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere helsehjelp på en faglig forsvarlig måte.

Hvorfor strukturert teoriopplæring er avgjørende

Mange opplever den teoretiske delen som den største utfordringen på veien mot fagbrev. De jobber gjerne skift, har familieansvar og har kanskje ikke lest til eksamen på mange år. Derfor får struktur og støtte en viktig rolle.

Et godt teorikurs som dekker både Vg1 helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfag gir flere fordeler:

– Oversikt over læreplan og kompetansemål ingen viktige tema faller mellom stolene
– Rød tråd i fagstoffet sammenheng mellom teori og praktisk arbeid i hverdagen
– Forberedelse til eksamen trening på oppgaveskriving, begreper og eksamensformuleringer
– Digitale ressurser og opptak fleksibel repetisjon når det passer, spesielt nyttig ved turnus

Når undervisningen foregår som digitalt klasserom, kan deltakerne delta hjemmefra, samtidig som de får faste rammer og mulighet til å stille spørsmål underveis. Mange voksne opplever at en fast ukentlig undervisningsøkt gjør det lettere å holde fokus over tid.

Typiske tema i et slikt kurs er:

– Helsefremmende arbeid og grunnleggende sykepleieferdigheter
– Hygienetiltak, smittevern og pasientsikkerhet
– Kommunikasjon, relasjoner og konfliktforståelse
– Etikk, lovverk og journalføring
– Arbeid i tverrfaglige team og samarbeid med andre tjenester

Strukturert teoriopplæring gir ikke bare bedre eksamensresultater. Den gir også et faglig språk og en trygghet som merkes i møte med pasienter, kolleger og ledelse. En helsefagarbeider med solid teori i bunn står sterkere i møte med nye oppgaver, økt ansvar og videre utdanning, for eksempel fagskole eller høyere studier.

For voksne som vil kombinere jobb, familie og utdanning, kan et godt tilrettelagt nettbasert kurs være forskjellen mellom jeg burde tatt fagbrev og faktisk gjennomført fagprøven. Mange velger derfor å bruke et profesjonelt opplæringstilbud som støtter dem hele veien fra første undervisningskveld til bestått eksamen.

For strukturert, nettbasert opplæring som forbereder til både teoridelen og fagprøven som helsefagarbeider, kan en aktør som kompetansesenter-bedriftshjelp.com være et aktuelt valg.