Problematferd hos barn og unge forståelse før tiltak

Når barn og unge viser utfordrende atferd over tid, skaper det ofte uro både hjemme, i barnehage og på skole. Voksne kan oppleve seg maktesløse, og fokuset havner lett på å stoppe atferden i øyeblikket. For å lykkes langsiktig trengs en faglig forståelse av hva som ligger bak, og hvordan voksne kan arbeide systematisk, rolig og tydelig.

problematferd handler sjelden om at barnet er vanskelig. Som regel handler det om barn som har det vanskelig. Når voksne ser sammenhengen mellom følelser, miljø, relasjoner og handlinger, blir det enklere å finne tiltak som faktisk virker og som bygger barnet opp i stedet for ned.

Hva problematferd er, og hvorfor den oppstår

Problematferd hos barn og unge er handlinger, reaksjoner eller mønstre som skaper vedvarende utfordringer i sosiale, læringsmessige eller emosjonelle situasjoner. Det kan for eksempel være:

– gjentatt utagering, sinneutbrudd eller trusler
– sterk motstand mot voksne, regler eller krav
– konflikter med andre barn, mobbing eller plaging
– tilbaketrekking, taushet eller å melde seg ut av fellesskapet
– selvskading eller annen risikofylt atferd

En viktig faglig nøkkel er å skille mellom atferden vi ser, og årsakene vi ikke ser like tydelig. Atferd er et signal, ikke en diagnose i seg selv. Mange barn mangler språk, strategier eller trygghet til å si ifra på en mer hensiktsmessig måte.

Noen vanlige forklaringsfaktorer er:

– belastninger i hjemmet, som konflikter, sykdom eller uforutsigbarhet
– tidligere traumer eller krenkelser som gjør barnet utrygt
– vansker med språk, læring, oppmerksomhet eller regulering av følelser
– svake relasjoner til voksne som skal hjelpe
– utydelige rammer, mye skifting eller lite struktur i miljøet

Når voksne kun ser på handlingen og ikke spør hva prøver barnet å få til eller unngå? risikerer de å straffe symptomet og samtidig forsterke problemet. Den faglige oppgaven blir å forstå hvilken funksjon atferden har: Beskytter barnet seg? Søker det kontakt? Prøver det å komme bort fra noe som oppleves for vanskelig?

Forebygging og miljø: små justeringer, stor effekt

Et sentralt sosialpedagogisk prinsipp er at miljøet kan tilpasses raskere enn barnet kan endre seg. Mange former for problematferd kan derfor reduseres hvis voksne jobber systematisk med struktur, forutsigbarhet og relasjoner.

Noen sentrale grep er:

– Tydelig dagsrytme: Barn som vet hva som skal skje, roer seg lettere. En fast struktur, visuelle planer og klare overganger reduserer stress.
– Trygge relasjoner: En voksen som er rolig, forutsigbar og oppriktig interessert, gir barnet et anker. Mange barn med utfordrende atferd trenger spesielt én tydelig trygg voksen.
– Klare forventninger: Barn trenger å vite hva som er lov, hvorfor det er slik, og hva som skjer hvis regler brytes uten trusler, men med trygg konsekvens.
– Tilpassede krav: For høye krav skaper nederlag, for lave krav hindrer utvikling. Balanserte forventninger gir mulighet for mestring.

Forebygging handler også om å bygge sosial kompetanse. Barn må få trene på å:

– si ifra på en god måte
– samarbeide, dele og vente på tur
– håndtere konflikter og reparere når noe har gått galt
– gjenkjenne og regulere egne følelser

Slik trening skjer ikke gjennom én samtale, men gjennom gjentatt, konkret øving i hverdagen. Voksne som jobber bevisst med å modellere ro, respekt og problemløsning, gir barn en mal for hvordan de kan opptre over tid.

Fra straff til målrettede tiltak og mestring

Når problematferd allerede er etablert, trenger barnet mer enn generelle gode råd. Da blir det nødvendig med målrettede tiltak, bygget på en systematisk forståelse av situasjonen. Fagpersoner anbefaler ofte å stille fire enkle, men kraftfulle spørsmål:

1. Når og hvor oppstår atferden?
2. Hvem er til stede, og hvordan er stemningen?
3. Hva skjer rett før atferden?
4. Hva blir konsekvensen for barnet etterpå?

Svarene gir et bilde av mønstre. Kanskje utbrudd nesten alltid skjer i overganger, ved gruppearbeid eller i friminutt. Da er det ofte ikke alt som er vanskelig, men noen helt konkrete situasjoner. Voksne kan så justere arbeidsmåter, støtte og rammer akkurat der problemet oppstår.

Effektive tiltak kjennetegnes ofte av:

– fokus på det barnet skal gjøre mer av, ikke bare hva som skal bort
– tydelig positiv tilbakemelding når barnet prøver nye strategier
– samarbeid med barnet om løsninger ikke løsninger som gis over hodet på det
– tett dialog mellom hjem, barnehage/skole og eventuelle andre instanser

I stedet for gjentatt kjeft eller tilfeldige reaksjoner, arbeider man da med atferdskorrigering på en respektfull måte. Barnet får hjelp til å koble egne handlinger med konsekvenser, og opplever samtidig støtte og mulighet til å gjøre nye valg.

Mange voksne opplever at de trenger mer konkret kunnskap for å få dette til i praksis. Faglig påfyll om sosialpedagogikk, læringspsykologi, endringsprosesser og ulike tilnærminger (som psykodynamisk eller psykopedagogisk perspektiv, involveringspedagogikk og atferdsmodifikasjon) kan gjøre en stor forskjell i hverdagen. Når ansatte og foreldre forstår teorien bak tiltakene, blir de også mer utholdende og samstemte.

For barnehager, skoler, SFO og foreldre som ønsker å jobbe mer kunnskapsbasert med problematferd hos barn og unge, kan det være nyttig å hente inn ekstern kompetanse. Kompetansesenter og bedriftshjelp as tilbyr nettbasert opplæring i sosialpedagogikk og arbeid med problematferd, med fokus på praktiske verktøy og fleksibel gjennomføring. Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.